Et besøksforbud må ikke være et fullt ut kontaktforbud slik det oftest er. De fleste besøksforbud er standardutformet ved at det fremgår at man ikke har lov å ta kontakt direkte eller gjennom tredjemenn. Det vil da ikke bare være «besøks»-forbud i den forstand at man ikke fysisk får lov å oppsøke vedkommende, men også telefonkontakt, kontakt på sosiale media osv. I tillegg omfatter dette å be andre om å videreformidle beskjeder til den som er besøksforbudet kan beskytte. Altså er besøksforbudet som regel også gjennom tredjemann.
Det er likevel praktisk og ikke uvanlig at man åpner for enkelte typer kontakt for å kunne samarbeide om barna. Typisk må det noen ganger være greit at man sender sms eller at man kontakter den andre gjennom tredjemann for å formidle beskjed om lekser og andre relevante daglige spørsmål rundt omsorg for barn. Se for deg situasjonen hvor far har besøksforbud mot mor, men har samvær fra torsdag til mandag med felles barn. Hva dersom barnet ikke kommer med skolebussen torsdag eller mandag og far ikke får høre med mor direkte eller gjennom andre om barnet har dratt dit? Situasjonen vil da være håpløs for barnet som kan være i en vanskelig situasjon uten at far får gjort alt han kan for å avdekke dette. Her bør besøksforbudet, uansett grunn, ikke være totalt kontaktforbud.
Det er ikke noe i veien for at politi eller domstolen kan utforme besøksforbudet på en slik måte.