Straffeloven § 34 gir muligheten til å utsette fullbyrdelsen av en dom på fengselsstraff, ved å gi den domfelte en prøvetid. Prøvetiden er som regel to år, men kan forlenges til maksimalt fem år i visse tilfeller. For å bli tildelt fullbyrdingsutsettelse, må den domfelte oppfylle vilkåret om at han eller hun ikke begår nye straffbare handlinger i prøvetiden.
En betinget fengselsstraff innebærer at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes, under visse betingelser. Dersom de fastsatte vilkårene ikke overholdes, kan den betingede fengselsstraffen bli omgjort til ubetinget fengselsstraff. Ved delvis betinget og delvis ubetinget fengselsstraff, kan den ubetingede delen ikke settes lavere enn 14 dager.
Retten kan fastsette særvilkår etter §§ 35 til 37 i tillegg til grunnvilkåret om at den domfelte ikke begår nye straffbare handlinger i prøvetiden. Den siktede skal så vidt mulig få uttale seg om særvilkår før de fastsettes. Straffeloven § 34 gir også adgang til å idømme ubetinget bot sammen med en betinget dom, for å motvirke redusert preventiv effekt ved bruk av betinget dom.
Selv om fullbyrdelsen av fengselsstraffen er utsatt i en prøvetid, er det fortsatt tale om en straff, noe som også fremgår av at reglene om betinget fengsel er tatt med i kapitlet om fengselsstraff. Det er kun fengselsstraff som kan gjøres betinget ved fullbyrdingsutsettelse, og det er ikke mulig å utsette andre typer straff eller reaksjoner.
Fullbyrdingsutsettelse kan være særlig praktisk ved domfellelse for flere lovbrudd av ulik art, hvor bare ett av forholdene tilsier ubetinget fengselsstraff. En fengselsstraff kan også oppdeles i en betinget del og en ubetinget del selv om det bare gjelder ett lovbrudd.