DNA-analyser er blitt en viktig del av norsk politietterforskning etter den såkalte DNA-reformen i 2008. Endringene innebar at enhver politibetjent kan sikre biologiske spor på et åsted. Men hva skjer egentlig med prøvene etter at de er innsamlet?
Ved hjelp av en DNA-analyse kan politiet koble en person til et sted eller en gjenstand. Dette gjør det mulig å identifisere en mistenkt eller bekrefte en persons tilstedeværelse på et åsted. Men det er viktig å understreke at DNA-analyser alene aldri kan avgjøre skyldspørsmål. Analyseresultatene må tolkes i lys av andre bevis og opplysninger i saken.
En DNA-analyse er veldig treffsikker, men det er ikke alltid opplagt hvordan prøvesvaret skal tolkes. Det er også en risiko for såkalt «DNA-smitte», hvor DNA fra en uskyldig person eller politiet selv kan komme inn i prøven. Derfor må resultatet tolkes i lys av annet man vet om åstedet, personer og hendelser.
I dag er det avdeling for Rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus som utarbeider DNA-profiler basert på biologiske spor innhentet av politiet. Men fra 2023 vil også Rettsgenetisk senter ved Universitetet i Tromsø utføre analyser på oppdrag fra politiet.
DNA-analyser har vist seg å være en svært verdifull ressurs for norsk politi i etterforskningen av kriminalsaker. Men det er viktig å huske på at denne teknologien kun er én del av det store puslespillet i en etterforskningssak. Gjennom grundig og presis arbeid kan DNA-analyser bidra til å oppklare kriminalsaker og sørge for at de skyldige blir tatt.
Oppsummert:
- DNA-reformen i 2008 ga økt bruk av DNA-analyser i norsk politi.
- DNA-analyser kan koble en person til et sted eller en gjenstand.
- DNA-analyser alene kan ikke avgjøre skyldspørsmål, og tolkning er nødvendig.
- Biologisk materiale trengs ikke mye for å lage en profil, noe som kan føre til feiltolkninger.
- Avdeling for Rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus utarbeider DNA-profilene i dag, men også Rettsgenetisk senter ved Universitetet i Tromsø skal gjøre analyser fra 2023.